Nederlansk bytte

I Skottland kom vi i prat med en eldre herremann fra Nederland som samlet whisky. Han smakte aldri, men samlet!! Det ble snakk om at det fantes whisky fra Nederland, og at vi nylig hadde fått norges første whisky, Agder Audny. Han var veldig interesert i å få tak i den, og ville gjøre en deal der jeg sendte en slik til han, og han returnerte en nederlansk whisky tilbake. Fortalte han at norske tollavgifter ville gjøre det til en dyr flaske å ta i mot, men han insisterte på å sende. Vel, nå er min dyreste whiskyflaske i hus. Ganske sikker på at jeg har ting som smaker bedre i hylla, men la oss håpe på en overraskelse :-)

Uisgebeatha - Livets vann

Det var ikke lett å velge bare en whisky å ta med hjem fra turen. Valget falt på en i utgangspunktet god whisky i en spennende utgave: The Arran - Amarone Cask Finish.
Det er en whisky som har bodd i bourbon-fat i mange år deretter en liten periode i et fat som tidligere huset Amarone-rødvin før den ble sendt ut i verden på flasker.
Det tok "hele" to dager fra vi kom hjem til jeg måtte smake på godsakene :-)
Ble forventningene innfridd? Jepp!
Drikken har vært lenge nok i rødvinsfatet til å få en nydelig rosafarge, men ikke lenger enn at det fortsatt smaker The Arran ... rett og slett en god whisky. Ganske sterk, tåler en del vann. Spennende og litt søtlig smak. Namm!
Noe å glede seg til i neste klubbmøte for de som ikke fikk vært med på turen.
Slainte!

The Arran Amarone cask finish

Får vel ta utfordringen da. Skrive noter er jo ikke noe jeg kan, så det blir unormalt få noter.
Normalt syntes jeg whisky avsluttet på vinfat kan bli litt "too much" og for dominerende, særlig portvin. Var spent på denne, men etter en minismak i The Whisky Shop Dufftown var jeg sikker på at jeg ønsket å kjøpe den.

Det første som slår deg er fargen. Det er et rosaskjær som gjør at det ser ut som om glasset er fylt med rosevin.
På lukt er det mest fremtredende bringebær med en dempet vanilje i bakgrunnen.
På smak er det først friske bær, før man får litt sjokolade. Så kicker den rett og slett inn ganske sterkt, med noe jeg tenker som pepper. Man tørker skikkelig opp bak i ganen, og smaken sitter ganske lenge. Man får ganske fort tilbake mye fuktighet fremst i munnen, men lengst bak er den tørr lenge.
Fylte først i noen dråper vann, før jeg tok enda litt til.
På lukt blir da vanilje mer fremtredende igjen og blander seg fint med frukten.
På smak blir den mer rundet. Kicket kommer litt senere og ikke like kraftig, pepper er litt dempet i forhold til uten vann, men fortsatt veldig tilstedeværende.
Måtte visst legge til litt til på neste glass. Med vann, etter kicket søtner den litt igjen. Kake...

Er veldig fornøyd med denne, og syntes de har klart kunsten med finish uten at det blir for mye og tar helt over.
Gleder meg i grunn til neste glass :-)

The BenRiach - Pedro Ximinez (Thomas)

Det kan være at noen lurer på hvor lang tid det tok før hver enkelt av oss ikke klarte motstå fristelsen lengre, men måtte ta en prøvesmak på de edlere dråpene inkl. dom for flaskene vi heldigvis fikk hele hjem til tross for røff behandling av sjaueren på Sola.....melding til deg om du leser dette. ....JA, vi så deg......du trenger ikke å la det gå utover koffertene at du må jobbe i regnet. Takk høyere makter for at du ikke smashet vår dyrebare balast.

Tilbake til min flaske,  en BenRiach single malt avsluttet på Pedro Ximinez sherry fat. Jeg klarte å vente helt til dagen etter vi kom hjem.

Dom: Kraftig, mye smak....mye sherry. Var usikker hva den best kunne sammenlignes med. Hmmm.....tok like greit ett glass til for å forsøke å beskrive hva jeg synes.  Ikke lettere da heller gikk.....men  godt var det, og svært glad over mitt valg ble jeg:-) Minnet den om min Lasanta kanskje?  .....kun en måte å finne ut av det på. Glass 3 og 4.....hmmm, nei.....ikke lik allikevel......var det vanilje eller citrus der? Smak av sko krem? Vel....hva vet jeg? ;-) .....godt jeg ikke et whisky kritiker, for dette har jeg ikke greie på;-)....men jøye meg......godt var det:-)

Utfordrer G&G og Arne om å gi sin dom på deres kjøp.....og ikke minst hvor mange dager det gikk før dere måtte ta en smak;-)

Ps!.....det med sko krem var faktisk en beskrivelse brukt om en whisky solgt på Mash Tun.

På Sola flyplass på vei hjem

Oppholdet i Skottland er dessverre over for denne gang....men da det ikke er særlig i tvil om at dette må gjentas, så i stedet for å deppe ser vi frem til neste gang....dessuten har alle minst en flaske med noe utsøkt i bagasjen som det knytter seg stor spenning å få smakt på. For at ikke overgangen skal bli for brå etter flere dager med jevnlig inntak av alkohol, tar de som ikke skal kjøre en Tou mens vi venter på vårt  fly til Torp (18:45). Kvelden igår inneholdt Steak day på Mash Tun, og en videre utforskning av whisky menyen;-) Med oss på lasset hadde vi en svært kontaktsøkende enslig polakk som hang på oss etter visitten på Aberlour. Gjestfrie og ålreite som vi er, lot vi han sitte ved vårt bord slik at vi kunne belære ham med noe annet enn vodkadrikkingen de er kjent for. Når alternativene på menyen begynte å begrense seg til de svært dyre, eller de som kun selges på Lidl....fant vi ut at slaget over malt whisky'ene var over for denne gang. Skal legges til at G&G fikk en siste grunn for å tyne lakenskrekken, da de ble påspandert whisky av noen hyggelige nederlandske pensjonister fra Nederland. Fra Tax-Free venter enkelte overraskelser til de der hjemme.....men kan allerede avsløre at det ikke går på sprit kvoten da den selvfølgelig er forbeholdt langt viktigere varer;-) Vi er nok alle både svette, trøtte og reduserte etter noen dager som for oss er uvante. ...med glade for å se dere igjen er vi:-)

Aberlour Destillery

Vårt siste destilleri besøk....*snufs*, det dyreste, men rundturen på Aberlour viste seg som den absolutt beste under vårt opphold. Det kan absolutt anbefales, der guiden var kunnskapsrik, humoristisk og formidlet infoen på en slik måte at selv undertegnede med begrenset kunnskap om whisky produksjon forstod det meste. Turen ble selvfølgelig avsluttet med prøvesmaking,  hvor sherry fat stod sentralt.....absolutt ikke å forakte;-) Som det første og muligens det eneste destilleriet fortsatt som tilbyr tapping rett fra fra fat til personlig signert og nummerert flaske, gjorde valget vanskelig om vi muligens burde smuglet eller fortollet inn ei flaske med 16 års gammel singel cask sherry flaske. All den tid vi alle er svært økonomiske og gjennomtenke på alle våre investeringer, valgte vi å reise hjem tomhendte....bortsett fra de 6 prøvesmakingene som ble servert;-) Nå venter en hard avrunding på en svært hyggelig og vellykket tur i baren på Mash Tun.....mulig denne opplevelsen blir unnlatt fra offentligheten.....det gjenstår å bli vurdert etter vi en eller annen gang våkner opp i morgen;-).....takk til alle som har tatt seg tiden verdt å lese alt vi har opplevd....skjønner godt om dette ikke er like interessant for dere der hjemme;-)

Glenfiddich Destillery

Shopping unnagjort og tid for å komme inn i vante omgivelser igjen.....Glenfiddich destilleriet:-) Litt fysne på whisky selvfølgelig....og hva er vel mer passende enn å kombinere det med kaffe, øl og whisky kake:-) I koselig omgivelser tett innpå en peis med fyr i, var det ikke vanskelig å få tilbake varmen etter en gåtur i relativt kjølig vær. Heldigvis har vi med oss Geir som har en svært positiv påvirkning på været. Uansett hvor dårlig det har vært på utsiden underveis i vårt opphold, har sludd og regn blitt skremt vekk så snart han har satt sine ben på utsiden. Nå avventer vi returen til Aberlour med buss, hvor det endelig tegner til at undertegnede begynner å få tilbake smak og lukt....en forutsetning for å ha et utbytte av all whisky smakingen. Skader ikke at basert på hva vi har hørt,  skal omvisningen på Aberlour destilleriet være blant de bedre. Om det finnes en Gud, må han være en whisky fanatiker:-)....endelig kan bloggeren ta del i nyanse og karakter diskusjonen.

The Dufftown Whisky Shop

Etter en litt tyngre start på dagen var vi klare for busstur til Dufftown og innkjøp på Whisky Shop. Etter nøye overveielse og obligatorisk prøvesmaking, greide vi hver å en å ta et vanskelig valg på hva slags godsaker vi skulle ta med hjem. Det stod ikke på utvalget men på begrensningen den norske stat har satt til KUN 1 liter sterkvare per person. G&G: Arran med amarone finish. Arne: Cragganmore Destiller edt. Undertegnede: BenRiach 15 "Pedro XIMINEZ" som selvfølgelig er avsluttet på sherry fat:-) Vi kan nesten ikke vente med å komme hjem for å sprette godsakene.....og selvfølgelig gjenforenes med våre kjære og barn;-)

Highlander Inn

Etter vi hadde fått smakt det vi ville tok vi bena fatt til neste pub, Highlander Inn, som har det som må være det største utvalget i whisky i Speyside. Der inntok vi først litt middag før vi gikk løs på whisky menyen. Undertegnede smaker jo ingenting så hvorfor ikke prøve seg på noe av det verste som finnes innenfor røyka single malt, Ardbeg "still too young" med kun 8 år på fat.....men dessverre t.o.m den etterlot seg ett heller moderat inntrykk. For resten av reisefølge derimot fortsatte reisen i smaksopplevelser blant det enorme utvalget. Stiller meg undrende om de helt klarte å skille på nyanseforskjeller etter en dag med et enormt mangfold. Puben eies av en japaneser hvor vi har sterke mistanker om at det måtte være hans blåhårede datter som stod i baren.....For maks utbytte ble vi til baren stengte sånn ved ett tiden, hvor gåturen hjem ble av det interessante slaget de ca 3km i bekmørket. Godt G&G hadde erfaringer fra turen to år tilbake, slik at Geir rutinert nok hadde medbrakt hodelykt:-) Dag 2 unnagjort med dessverre kun en dag nytelse igjen. Godt påseglet ramlet vi i seng i halv to tiden til jamringen fra Geir om kebab:-)

Fiddichside Inn

Etter at kroppene var blitt fylt til randen av både fast og flytende føde, var vi ikke i stand til å gå noe mer for en stund...Taxi ble derfor rekvirert for å ta oss til neste stopp for dagen.....Fiddichside Inn, som er en liten pub drevet av samme familie de siste 90 år. Kanskje ikke så spesielt, men når det legges til at sønnen som nå står alene i baren....har gjort dette alene de siste 53 årene 7 dager i uken, ca 12t om dagen og uten en eneste feriedag gjennom alle disse årene. Snakk om å være dedikert i sitt yrke:-) En flott og pratsom godt voksen fyr;-)...som villig la ut om historie og den gamle togbanen vi hadde fulgt hele dagen. Absolutt en plass verdt å besøke,  men ikke legg opp til de store gruppene...for med 10 gjester inne, var det ganske trangt. Sist men ikke minst, prisene på whisky'n er nok den hyggeligste i Skottland, der alt like greit var priset til enten 2.50 eller 3.00 pund. Vi rakk derfor greit med smaking der også;-)

Cardhu Destillery

Etter den kulinariske opplevelsen på Windwool Mill var overstått var det tid for mer whisky og nok et destilleri. Like forhåpningsfulle og klare for nok en omvisning. Etter relativt kjapt gange i håp om å rekke dagens siste omvisning på Cardhu destilleriet, var vi dessverre 25 min for sent ute. Heldigvis fikk vi tilbudet om å en speed tasting på 6 valgfrie whiskyer for 8 pund blant hele dems sortiment av åpnende flasker, forutsatt at vi ble ferdige på 35 min. Alternativt kunne vi få en smak fra hver av deres 4 whiskyer for 6 pund. All den tid undertegnede ikke hadde smaksløkene inntakt falt valget på de 4 Cardhu'ene, mens resten av følget tok utfordringen med å svelge unna de 6 valgfrie. Etter en møysommelig vurdering ble det plukket frem et rikelig utvalg som skulle testes av vårt 3-manns sterke test panel. 22 whiskyer senere føltes livet perfekt. Undertegnede kan lite utdype forskjellene mellom de ulike Cardhu'ene annet enn at det smakte whisky, mens vårt test panel fikk en stimulerende reise på kryss og tvers av Skottland gjennom røyk, cherry og eik over et mangfold av år....alt dette på under 20 min. Muligens ville nok denne bælmingen blitt oppfattet som ganske respektløst av de fleste whisky-laug med tanke på alle årene som har gått med til produksjon av disse edlere dråper......men når tiden er knapp, tørsten etter kvalitetswhisky er høy....hva er vel mer naturlig enn å prøve å ta til seg så mye av alle godsakene man bare greier? Halleluja for en opplevelse kan nå vi rapportere om hvertfall:-)

Lunsj på Windwool Mill

Til tross for mangel av alkohol løyve, falt en god og varm kopp kaffe i smak. Det samme gjorde lunsjen som varierte mellom økologisk ost, lakse paté og quice. Desserten med brownies, frukt scones og sjokolade kake var heller ikke å forakte.....men orgasmisk var det kun kakaoen med krem, sjokolade og mashmellows som var....det var i hvertfall følelsen undertegnede satt igjen med etter den var fortært:-)

Tamdhu destillery

For å undersøke nærmeste mulighet for lunsj, og muligens på samme tid få til en prøvesmaking på nok et destilleri;-)... tok vi en liten detour innom Tamdou. Dessverre var alt som møtte oss en låst dør i visitor's butikken. Gunnar tok ansvar og snek seg inn på mottakskontoret og mottok info om at kafeteriaen vi opprinnelig hadde bestemt oss for, faktisk befant seg 200 yards videre opp langs veien. Til tross for at anslaget viste seg å være vel optimistisk, var allikevel gleden stor når vi endelig fant frem til Windwool Mill, som viste seg å ha kafeterian vi var på utkikk etter.

Walking the Speyside to Cardhu

For å få seg litt frisk luft og for enkelte nødvendig trim, valgte vi å ta beina fatt de 8km fra Cragganmore til Knockando for å besøke ..... ja, nok et destilleri:-) Denne stien følger den tidligere traseen til jernbanen som ble nedlagt i 1968. En svært populær sti som kan bestilles i organiserte former, eller taes på eget initiativ slik som turvante mosjonister gjør;-) En utrolig flott tur i typisk Speyside sceenary....der vi selvfølgelig hadde lagt inn et stopp midtveis for å nyte den nylige innkjøpte flytende nisten til Gunnar på Blacksboat stasjon.  Underveis så vi både parringsklare kaniner, flere fasaner og en frosk. Inntrykkene var mange, men de ble senere erstattet av en påtrengende sult som påminnet oss om at det var på høy tid med lunsj. Skuffelsen var derfor stor når det vi trodde skulle være en stasjonskafeteria på Tamdou viste seg å kun være en stengt......ja, togstasjon og ikke noe mer:-)